Det visuelle Langesund er i endring. 50-60 tallet var kanskje et tidsskille, da ble sentrumsgården bygget, en tre etasjers kloss av en bygning. Den var moderne og hadde ved kommunesammenslåingen (Bamble, Stathelle, Langesund) heis som eneste bygning i distriktet. Det gikk selvsagt med noen gamle hus for å få plassert bygget, men kommunen ville være med i det nye Norge.

Opedalbygget i Clarksgate var neste store, moderne bygg. Det var moderne i den betydning at det hadde form som en avlang kloss med rette flater, bygget i materialer som ga enkelt, utvendig vedlikehold. Taket var flatt og krevde selvsagt en omhyggelig og godt gjennomtenkt konstruksjon. For å få opp det moderne bygget måtte et par gamle hus rives.

Et par byggeeksempler fra -80 tallet som viser et byggeønske forankret i nostalgi etterfulgt av en prinsippløs og glemsk byggesaksbehandling: På Langesundveien 300 m sør for Kjellestadkrysset satte kommunen, i forbindelse med nye vann- og avløpsledninger, opp et pumpehus i tre med fint saltak og en behagelig gulfarge. Et par år senere fikk Diplomis lov til å sette opp et industribygg 50 m lenger syd, bygget av stålplater og med flatt tak. Pumpehuset og nevnte industribygg ligger altså ganske nær hverandre, like ved relativt nye boligbygg der det er tatt et visst hensyn til byggeskikken på stedet. Den som kommer sjøveien og ser disse byggene (bolighus, pumpehus, industribygg) vet jo ikke noe om industribygget annet enn at en føler det skjærer i øynene å se denne firkantetde klossen i en “gammel” trehusbebyggelse.

En kan spørre hvorfor private pålegges å ta byggeskikk-hensyn, men så snart det er et industribygg kan bygget gjerne være en firkantet metallkloss, til og med om det ligger helt inntil et boligstrøk. Nok et grelt eksempel er en sort stålhall som en ser i Pedellen når en kjører Sundbyveien mot nord, forbi Carlsen Fritzøe Havna og opp bakken i retning Brannstasjonen (se opp til venstre).

Nå må det forstås rett når det sies at private må ta byggeskikk-hensyn. Det er gjerne slik at i senere år, og også i dag, har flere nybygde leiligheter blitt solgt til private. Det er gjerne tre leiligheter i et nyoppsatt bygg. I mange tilfeller stod det opprinnelig et eldre hus på tomten. Det nye huset er gjerne et funkishus med kjelleretasje og 3 leiligheter fordelt på ytterligere to etasjer.

Et godt eksempel på hvordan det kan gjøres på en estetisk og god måte har vi i nybygget i søndre og høyeste del av Storgata. Der er det gamle bygget revet, og et nytt bygg med tre leiligheter er satt opp. Dette har et eksteriør som glir fint inn blant de andre byggene i området.

Det er godt å lese i ta.no (23.1.18) at “Rådmannen foreslår å bruke 1 million kroner på arbeidet med et utvidet reguleringsplan for byen. Rent praktisk vil også arbeidet medføre at det settes midlertidig stopp for nye prosjekter for både større utbyggere og private.”

Vi regner med at den reviderte og utvidete reguleringsplanen vil gi oss nye bygg som glir lett og behagelig inn i den etablerte (gamle) bebyggelsen.

Sentrumsgården

Fra Storgata. Nytt og gammelt