Historie

Langesund er en liten kystby med sentrum nede ved vannet og bryggene, Skjærgård har vi både i øst og vest og åpne havet i sør. Langesund ligger som navnet sier, ved et langt sund. Lengden av sundet markerte Langesunds gamle grenser. Siden 1970-tallet har det foregått en enorm bygging av bolighus i omegnen, og Langesund har dermed utvidet sine grenser. Før omfattet Langesund kun bebyggelsen ved sjøen og inn til krysset ved Gamle Bamblevei og fra Tangen til Barfod gård. Etter hvert ble både Hydal, Salen og Nustad/Gjømle regnet med. 1. januar 1964 ble Langesund slått sammen med Bamble og Stathelle kommuner til Bamble kommune. Ifølge Tor Willy Nystrand var Andreas Sævik den sammenslåtte Bamble kommunes første innflytter.

Det står strid om når den første bymessige bebyggelse i Langesund kom. Noen mener på 1300 tallet, andre på 1500 tallet. Gården Slaattenes i Langesund er første gang omtalt i Snorres kongesagaer. Magnus Erlingsson stevnet inn til gården Slaattenes i 1150 hvor han tok inn brynestein.

Det er på grunn av sin beliggenhet Langesund er blitt til. Stedet egnet seg godt til lade- og tollsted. Rike fiskeforekomster var det i havet, og åsene var kledd med tett skog helt ned til sundet. Stedet ble et sentrum for trelast, skipsfart og handel og var flittig besøkt av både hanseater, engelskmenn og hollendere.

Langesund ble tidlig kjent for gode båtbyggertradisjoner, og det må ha vært et relativt stort verft her omkring år 1500.

Skipsfarten har vært en viktig næringsvei for stedet. Fram til 1914 da verkstedet ble mekanisk verksted, var fiske hovednæringsveien i Langesund. Det har preget stedet; langs sundet er det fremdeles fullt av brygger og fiskebuer som stikker ut i vannet.

I dag har ingen av næringsveiene, fiske, sjøfart og skipsbygging noen særlig betydning for stedet. Nå er det tertiærnæring og industri som er hovednæringsveien for folk i Langesund. Spesielt har pertroleumsanleggene på Rafnes i Bamble hatt stor betydning for økonomisk vekst og tilflytting. (AS, 1989-90).

Både Norges Makrellag s/l og Skagerakfisk ble stiftet i Langesund, men begge flyttet til Kristiansand i 1958. Fiskernes Salgslag flyttet fra Vaterland til nye tidsmessige lokaler med fryseri og brygger nær Halen gård i 1966. (Fra Riskantikvarens webside).

Det skal sies at både skipsbygging og offshoreindustrien har gitt, og gir fortsatt et solid bidrag både til arbeidsplasser i Langesund og skatteinntekter fra leverandørindustrien. En kan nevne Skarpenord, Krohne, Skarweld, Grenland Group, Cranemaster, Cathwell (tidligere Active Cathodic Protection). (PS, 2012).

I 2014 ble Grenland Group flyttet fra Langesund og kranen, som hadde vært Langesunds kjennemerke gjennom 40 år, ble tatt ned.

Fra boken «Langesund kirkested 250 i år» ført i pennen (2005) av sokneprest Jan Terje Hanssen, kan vi lese:

Historiske nedtegnelser omtaler Slaattenes allerede på 1100 tallet. Langesund nevnes ifølge professor Bugge som tollsted på 1300 tallet, og vokste frem fordi det ble en havn for trelasthandel. Allerede på denne tiden er Langesund en havn som nevnes i «loggen» til mange utenlandske skip.

Gården Slaattenes er gammel og det er ikke usannsynlig at det var fra denne gården de begynte å ta ut tømmer og muligens på 1200 tallet begynte å bruke Langesund/Kongshavn som utskipningssted. Ettersom denne virksomheten utviklet seg, kom det arbeidere og bosatte seg i området og Langsund begynte sin spede historie som tettsted.

I 1240  nevnes Slaattenes som nødhavn for Håkon Håkonssøns skip. Kongens historiske besøk gjorde at Kongshavn ble nytt navn på Slaattenes Havn. Det skulle gå 750 år før Norges konge igjen satte sine føtter på Langesunds jord, ved grunnsteinsnedleggelsen av Langesund nye kirke.

…………………………………

Se også hva som står under Tordenskiolds Geografi.

Her kan du lese mer om hvordan Kongshavn fikk sitt navn.

For øvrig anbefales  en webside med tekst av forfatteren Gunnar Sem skrevet  i forbindelse med jubileumsboka for 150-års jubileet for Bamble og Langesund sparebank. Der gjengis  det som ble skrevet om Langesund.

Les mer på Riksantikvarens side.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s