Barfod

Ivar Nefstad skriver i sin bok, Ekko fra Langesund” (2017): Den staselige hovedbygningen på Barfod gård ble bekostet av P.A. Christensen Barfod i 1882. Tidligere hadde gården en flott hovedbygning som lignet mye på Apotekergården i Langesund. Det er noe usikkert hva som skjedde med denne, men trolig ble den revet eller totalskadet av brann. En annen mulighet er at den kan ha blitt tatt av høyvann.

Bilde fra 2011.

Fra boken Bygninger og blomster i Langesund av Knut og Oddrun Segtnan, 1997, leser vi: «Det finnes skriftlig dokumentasjon fra Barfod allerede i begynnelsen av 1600-tallet. I 1603 viser regnskapene fra saltverket på Langøya at det ble solgt salt til en Anders Feiller på «Barfoed». Våningshuset er satt opp i 1882. I «Norske Gardsbruk» fra 1955 fremgår det at det da var 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr og 25 høner på gården.»


Ivar Nefstad skriver om Barfod gård i sin overnevnte bok : Ingen er i stand til å slå fast hva opprinnelsen (til gårdsnavnet Barfod) kan være. En teori er at navnet Barfod eller Barfoed opprinnelig stammer fra Danmark, hvor det er brukt tilbake til 1400-tallet. … og utgangspunktet for navnet skal være nedertysk.

Peter Barfod (f. 1928) tror mest på en teori som går ut på at navnet er kongelig. Den norske kongen Magnus Berrføtt (1073-1103) hadde ofte tilhold i Gimsøy Kloster i Skien. Mens han ventet på god bør til sine ferder vestover i havet kan eiendommen Barfod ha vært siste havn med godt ly for vær og vind. 

Kart til Barfod.

 

.

.

.

.

.

.

 

Reklamer