Seilingsled Langesund

Det går ikke så mange store båter gjennom Langesundet lenger. Etter at vi har fått regelmessig fergeanløp av Fjordlines’ to store ferger, må det utvises spesiell aktsomhet ved planlegging og passering gjennom sundet.

Det blir snart mindre behov for å forkorte seilingstiden ved å benytte Langesundet når seilingsleden Gamle Langesund blir utdypet og åpnet som offisiell seilingsløp.

Vi siterer fra Kystverkets Forprosjektrapport For Innseiling Grenland: “Innseilingen karakteriseres som vanskelig og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Uten tiltak i farvannet vil en økning av skipstrafikken føre til økt risiko for at uønsket hendelse inntreffer. Økt sikkerhet oppnås ved å øke fartøyenes manøvreringsrom, og dermed økt sikkerhetsmargin ved at farleden blir bredere, dypere og med færre kursendringer.

Prosjektet Innseiling Grenland er delt i fire tiltaksområder; Gamle Langesund (vest av Geiterøya), Kløvsteinbåen, Midtbåen og Orebuktbåen. Tiltaket i Gamle Langesund er en utretting av leden, som korter ned utseilt distanse og reduserer behovet for retningsjustering under seilasen. Gjennomført utdyping vil bidra til økt regularitet og dermed gjøre sjøtransporten mer attraktiv.”  Se Forprosjektrapporten her.

Skip passerer gjennom Langesundet

Skip som passerer på sydlig kurs gjennom Langesundet med Langøya på babord side (4.3.19). Over baugen, bak Langøya ligger Gjeterøya. Skipsleden Gamle Langesund går mellom Langøya og Gjeterøya.

Reklamer
Publisert i Historie, Langøya, Samfunn, Transport | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Julenissen på Langøytangen fyr

(Ved lesing av denne websiden på mobil/nettbrett, kan menyen til et større mangfold skjule seg øverst. Prøv å skyv opp den øverste (uønskede) reklamen.)

Ytterst  på Langøya, på Langøytangen, står det nedlagte fyret. Mot sør er et vindu, og der står julenissen og skuer utover Langesundsbukta. Passer han på skipsfarten som skal til og fra Langesund, Brevik, Porsgrunn og Skien, d.v.s. til og fra Grenland?

dsc06661 langøytangen fyr, julenisse (2)

 

Publisert i Bygninger, Jul, Langøya | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Flesa

Den lokale fiske-, cruise- og selskapsbåten Flesa på tur i sundet i Langesund. Det er Bjønnes Charter som driver skuta.

Flesa

Navnet Flesa finner vi igjen på et skjær utenfor Bamblekysten. Trekk en linje mellom Stråholmen og Hafsund.

Bildeutsnittet av sjøkartet er fra appen Gule Sider På Sjøen. En app som kan anbefales for deg i båt.

 

.

.

.

.

.

.

.

Publisert i Sommer, Transport, Underholdning | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fint, nytt hus i Storgata syd, Langesund

I forbindelse med nye hus som bygges i Langesund fremheves ett som ble ferdigstilt i 2017, et hus øverst i Storgata. Huset som måtte vike plassen var eid av Eva og  Ivar Isaksen. Her kunne det om utbyggeren hadde fulgt sin lidenskap, blitt satt opp et firkantet funkisbygg i to etasjer pluss kjelleretasje og med tre leiligheter. Istedet ble det satt opp et hus som tok opp i seg elementer av det som ble revet, riktig nok med to etasjer pluss den nødvendige kjelleretasjen, og med tre leiligheter. Bygget gir altså en meget økonomisk utnyttelse av tomtearealet, men en må kunne si at huset er en pryd for øyet. Slik kan det gjøres. Her et par bilder.

Storgata 28, Langesund. Sett fra sydvest.

Storgata 28, Langesund. Sett fra sydvest.

Storgata 28, Langesund. Sett fra Vaterlandsgate.

Storgata 28, Langesund. Sett fra Vaterlandsgate.

 

Publisert i Bygninger, Gatenavn, Personer, Samfunn | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Nybygg i gammel bebyggelse

Det visuelle Langesund er i endring. 50-60 tallet var kanskje et tidsskille, da ble sentrumsgården bygget, en tre etasjers kloss av en bygning. Den var moderne og hadde ved kommunesammenslåingen (Bamble, Stathelle, Langesund) heis som eneste bygning i distriktet. Det gikk selvsagt med noen gamle hus for å få plassert bygget, men kommunen ville være med i det nye Norge.

Opedalbygget i Clarksgate var neste store, moderne bygg. Det var moderne i den betydning at det hadde form som en avlang kloss med rette flater, bygget i materialer som ga enkelt, utvendig vedlikehold. Taket var flatt og krevde selvsagt en omhyggelig og godt gjennomtenkt konstruksjon. For å få opp det moderne bygget måtte et par gamle hus rives.

Et par byggeeksempler fra -80 tallet som viser et byggeønske forankret i nostalgi etterfulgt av en prinsippløs og glemsk byggesaksbehandling: På Langesundveien 300 m sør for Kjellestadkrysset satte kommunen, i forbindelse med nye vann- og avløpsledninger, opp et pumpehus i tre med fint saltak og en behagelig gulfarge. Et par år senere fikk Diplomis lov til å sette opp et industribygg 50 m lenger syd, bygget av stålplater og med flatt tak. Pumpehuset og nevnte industribygg ligger altså ganske nær hverandre, like ved relativt nye boligbygg der det er tatt et visst hensyn til byggeskikken på stedet. Den som kommer sjøveien og ser disse byggene (bolighus, pumpehus, industribygg) vet jo ikke noe om industribygget annet enn at en føler det skjærer i øynene å se denne firkantetde klossen i en “gammel” trehusbebyggelse.

En kan spørre hvorfor private pålegges å ta byggeskikk-hensyn, men så snart det er et industribygg kan bygget gjerne være en firkantet metallkloss, til og med om det ligger helt inntil et boligstrøk. Nok et grelt eksempel er en sort stålhall som en ser i Pedellen når en kjører Sundbyveien mot nord, forbi Carlsen Fritzøe Havna og opp bakken i retning Brannstasjonen (se opp til venstre).

Nå må det forstås rett når det sies at private må ta byggeskikk-hensyn. Det er gjerne slik at i senere år, og også i dag, har flere nybygde leiligheter blitt solgt til private. Det er gjerne tre leiligheter i et nyoppsatt bygg. I mange tilfeller stod det opprinnelig et eldre hus på tomten. Det nye huset er gjerne et funkishus med kjelleretasje og 3 leiligheter fordelt på ytterligere to etasjer.

Et godt eksempel på hvordan det kan gjøres på en estetisk og god måte har vi i nybygget i søndre og høyeste del av Storgata. Der er det gamle bygget revet, og et nytt bygg med tre leiligheter er satt opp. Dette har et eksteriør som glir fint inn blant de andre byggene i området.

Det er godt å lese i ta.no (23.1.18) at “Rådmannen foreslår å bruke 1 million kroner på arbeidet med et utvidet reguleringsplan for byen. Rent praktisk vil også arbeidet medføre at det settes midlertidig stopp for nye prosjekter for både større utbyggere og private.”

Vi regner med at den reviderte og utvidete reguleringsplanen vil gi oss nye bygg som glir lett og behagelig inn i den etablerte (gamle) bebyggelsen.

Sentrumsgården

Sentrumsgården

Fra Storgata. Nytt og gammelt

Fra Storgata. Nytt og gammelt

Publisert i Bygninger, Gatenavn, Samfunn | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar