Den lokale fiske-, cruise- og selskapsbåten Flesa på tur i sundet i Langesund. Det er Bjønnes Charter som driver skuta.
Flesa
Navnet Flesa finner vi igjen på et skjær utenfor Bamblekysten. Trekk en linje mellom Stråholmen og Hafsund.
Bildeutsnittet av sjøkartet er fra appen Gule Sider På Sjøen. En app som kan anbefales for deg i båt.
.
.
.
.
.
.
.
I forbindelse med nye hus som bygges i Langesund fremheves ett som ble ferdigstilt i 2017, et hus øverst i Storgata. Huset som måtte vike plassen var eid av Eva og Ivar Isaksen. Her kunne det om utbyggeren hadde fulgt sin lidenskap, blitt satt opp et firkantet funkisbygg i to etasjer pluss kjelleretasje og med tre leiligheter. Istedet ble det satt opp et hus som tok opp i seg elementer av det som ble revet, riktig nok med to etasjer pluss den nødvendige kjelleretasjen, og med tre leiligheter. Bygget gir altså en meget økonomisk utnyttelse av tomtearealet, men en må kunne si at huset er en pryd for øyet. Slik kan det gjøres. Her et par bilder.
Storgata 28, Langesund. Sett fra sydvest.
Storgata 28, Langesund. Sett fra Vaterlandsgate.
Det visuelle Langesund er i endring. 50-60 tallet var kanskje et tidsskille, da ble sentrumsgården bygget, en tre etasjers kloss av en bygning. Den var moderne og hadde ved kommunesammenslåingen (Bamble, Stathelle, Langesund) heis som eneste bygning i distriktet. Det gikk selvsagt med noen gamle hus for å få plassert bygget, men kommunen ville være med i det nye Norge.
Opedalbygget i Clarksgate var neste store, moderne bygg. Det var moderne i den betydning at det hadde form som en avlang kloss med rette flater, bygget i materialer som ga enkelt, utvendig vedlikehold. Taket var flatt og krevde selvsagt en omhyggelig og godt gjennomtenkt konstruksjon. For å få opp det moderne bygget måtte et par gamle hus rives.
Et par byggeeksempler fra -80 tallet som viser et byggeønske forankret i nostalgi etterfulgt av en prinsippløs og glemsk byggesaksbehandling: På Langesundveien 300 m sør for Kjellestadkrysset satte kommunen, i forbindelse med nye vann- og avløpsledninger, opp et pumpehus i tre med fint saltak og en behagelig gulfarge. Et par år senere fikk Diplomis lov til å sette opp et industribygg 50 m lenger syd, bygget av stålplater og med flatt tak. Pumpehuset og nevnte industribygg ligger altså ganske nær hverandre, like ved relativt nye boligbygg der det er tatt et visst hensyn til byggeskikken på stedet. Den som kommer sjøveien og ser disse byggene (bolighus, pumpehus, industribygg) vet jo ikke noe om industribygget annet enn at en føler det skjærer i øynene å se denne firkantetde klossen i en “gammel” trehusbebyggelse.
En kan spørre hvorfor private pålegges å ta byggeskikk-hensyn, men så snart det er et industribygg kan bygget gjerne være en firkantet metallkloss, til og med om det ligger helt inntil et boligstrøk. Nok et grelt eksempel er en sort stålhall som en ser i Pedellen når en kjører Sundbyveien mot nord, forbi Carlsen Fritzøe Havna og opp bakken i retning Brannstasjonen (se opp til venstre).
Nå må det forstås rett når det sies at private må ta byggeskikk-hensyn. Det er gjerne slik at i senere år, og også i dag, har flere nybygde leiligheter blitt solgt til private. Det er gjerne tre leiligheter i et nyoppsatt bygg. I mange tilfeller stod det opprinnelig et eldre hus på tomten. Det nye huset er gjerne et funkishus med kjelleretasje og 3 leiligheter fordelt på ytterligere to etasjer.
Et godt eksempel på hvordan det kan gjøres på en estetisk og god måte har vi i nybygget i søndre og høyeste del av Storgata. Der er det gamle bygget revet, og et nytt bygg med tre leiligheter er satt opp. Dette har et eksteriør som glir fint inn blant de andre byggene i området.
Det er godt å lese i ta.no (23.1.18) at “Rådmannen foreslår å bruke 1 million kroner på arbeidet med et utvidet reguleringsplan for byen. Rent praktisk vil også arbeidet medføre at det settes midlertidig stopp for nye prosjekter for både større utbyggere og private.”
Vi regner med at den reviderte og utvidete reguleringsplanen vil gi oss nye bygg som glir lett og behagelig inn i den etablerte (gamle) bebyggelsen.
Sentrumsgården
Fra Storgata. Nytt og gammelt
I dag kjøpte vi et spann Reimes reker (jeg behøver ikke si at det er de i lake). Det har i alle år vært en delikatesse, men etter et par munnfuller måtte jeg spørre kona: Var det en litt annen smak på laken denne gangen? Dette var en tanke som dukket opp mens jeg satt og tygde reke- og lakeblandingen.
Jeg måtte kikke på boksen, og det står klart nok at boksen inneholder reker fra Skagerak. Lakeingrediensene kan jeg bare kontrollere mot min egen smak og hukommelse, og jeg tror at i dag, 14. november 2014, er dagen da jeg var i stand til å gjennomskue forandringen i lakeresepten til Reimes reker.
Jeg har lyst til å skrive følgende til post@reimes.no
——
Hei Reimes reker.
I dag kjøpte vi et spann Reimes reker som ligger i den deilige laken. Og her er vi allerede ved mitt poeng: Dere har vært uheldige og forvekslet noen ingredienser når dere mikset laken. Smaken er ikke som den har vært, og da mener jeg som den har vært i årtider. Den minner nå om smaken på de syntetiske crabsticks. De kan en til nød spise hvert femte år, og nettopp fordi crabsticken har denne smaken, blir de ikke kjøpt oftere.
Vil bare gjøre dere oppmerksom på at den boksen med Reimes reker som står i kjøleskapet nå ikke lenger oppfattes å ha smaksfortrinn fra andre merker. Dere må gjerne reklamere med at rekene er fisket i Skagerak, men det er ikke nok til at jeg i dag nikker smilende og anerkjennende når jeg ser rekespannet deres.
Uheldigvis har jeg fått den tanken at jeg må sjekke et par andre merker. Det har jeg faktisk ikke gjort tidligere.
Foreslår at dere leser den gamle oppskriften nøye.
mvh
Perry Sævik
Langesund
Reimes reker i lake 14.11.17
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
PS
Stoa er den største opplagsplassen for båt i Langesund, og den er klar til å ta imot småbåtene. Og den er tom? Neida, det står en båt der, men hvem i all verden kan finne på å ta opp båten så tidlig? Vemodig at nok en sommer er over.
En båteier i Langesund
tok opp båten av en enkelt grunn
selv om havet var salt
var det blitt litt for kaldt
tenkte ull, med smil om sin munn
Første båt på land
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
