Peter Wessel Tordenskiold, 1700-tallet

I boken «I Tordenskiolds kjølvann» av Guthorm Kavli, utgitt på Schibsted 1990, er Langesund beskrevet i en av bokens avdelinger som omhandler Tordenskiolds geografi. Vi gjengir det her:

Langesund

«Lengst vest blant de fire havnene Tordenskiold benyttet på vestsiden av Oslofjorden, lå Langesund ved Skiensfjorden. Den har også de eldste tradisjoner, ved at skipsbyggeri kan følges helt tilbake til omkring 1530. Eget tollsted ble byen alt i 1585, og den var også landets viktigste eksportsted for trelast. Fiske var også en næringsvei der. Den første bebyggelsen lå omkring Kongshavn og spredt utover fjorden til Vaterland, et navn som minner om hollendertid og eksport.

I byen hadde man foruten skipsbyggeri senere også reperbane. Allerede i 1674 ble det første defensjonsskip, væpnet handelsskip, bygd i Langesund. Den økende skipsfarten i 1690-årene og Den store nordiske krig ga gode tider for skipbyggingen, og folketallet steg til omkring 300. Christian Pedersen Lund og broren Jørgen var byens mest betydelige menn. Den første var skipsreder, den andre skipsbygger. For staten bygde Jørgen Pedersen Lund to fregatter og seks-syv mindre kaperskip. Han bygde på spekulasjon og hadde et stort navn som skipsbygger. I årene 1711-1713 leverte han Løvendals Galley og Prinsens Galley. Den første ble Tordenskiolds skip, og han fulgte byggingen under stadige besøk på stedet, og prøveseilte den ut fra Langesund flere ganger. Det ble et nært og godt

forhold mellom  Lund og Tordenskiold. Da Løvendals Galley gikk av stabelen, fyrte Tordenskiold av fire skudd til ære for Lund. Krav om betaling for skuddene dukket opp i Tordenskiolds dødsbo. Det gode forholdet varte også etter at Tordenskiold var blitt flåtesjef, da værftet reparerte orlogsfartøyene. At reperbanen på Slåttenes kunne spinne kabler på opptil 180 favner, var også til stor hjelp for orlogsflåten.

Jørgen Pedersen Lund drev verftet til han døde i 1718. På den tid hadde han mange penger til gode av staten. Ofte hadde han så dårlig med kontanter at han måtte selge eiendeler for å kunne lønne sine folk, for kongeriket var en sen betaler.

I årene 1711 til 1717 blir Langesund nevnt 23 ganger i Tordenskiolds korrespondanse, første gang er 23. november 1711. Her ber han om en større båt enn Ormen. Som bilag til brev av 17. mai 1712 er kjøpekontrakten  for Løvendals Galley. Den er på 7500 riksdaler. Pedersen sier at skipet ikke er til noen andre … . og har tolv sekspunds og seks firepunds «Jernstøcker» (kanoner).

Siste gang Langesund nevnes i Tordenskiolds brev er i slutten av januar 1717, da hans nevø, løytnant Johan Rasch, får ordre om å begi seg dit for å overta hukkerten Svenske Fortuna fra løytnant Nissen. Samtidig inngir han rapport til Tordenskiold om hvilke reparasjoner som må foretas. Ekvipasjemester Styr beordres å påse at arbeidet blir ordentlig utført.

Under et besøk våren 1990 i den velordnede lille byen ut mot havet med de knudrete gatene  som går langs sundet, føltes det lett å forestille seg hvordan byen var på Peter Wessels tid. »

Boken sier også:

«Etter åtte måneder på Ormen (mai 1712) får Wessel et større skip, fregatten Løvendals Galley. Den ble bygd av en kar som ble kalt en «Dunquerqer tømmermann» for sin dyktighet, skipsbygger Jørgen Pedersen Lund i Langesund. Dunqerque var på den tid et kaperrede og kjent for sin skipsbyggingskunst. Skipet hadde tolv 6 punds og seks 4 punds kanoner, var 90 fot langt, stakk 11 fot dypt og hadde 100 manns besetning. Tilriggingen hadde nok skjedd i samarbeid med Wessel, for skipet ble en fremragende seiler.

PWT —————————————- PWT

Videre om Peter Wessel Tordenskiold tar vi utgangspunkt i kapittelet «Slaget i Dynekilen». Den 8. juli 1716 slo og erobret  Tordenskiold med 7 skip  en overlegen svensk flåte. «Man skulle ikke tro at noen båt ville flyte eller en rorkar slippe levende igjennom. Men det skjedde, og nesten uten tap.» Kampene og bombardementet fra skipskanonene på begge sider varte i tretten timer. I tillegg kom 8 timer med retrett der en måtte ro i de trange farvann under ildgivning fra svenskene  på land på begge sider.
Retretten bestod av Tordenskiolds 7 egne skip og når det gjelder fiendens kan vi lese: «Av 13 orlogsskip ble ni tatt med, fire av disse ble senket eller brent. Tordenskiold erobret dessuten fem fartøyer med artilleri og tre med proviant. Den øvrige delen av transportflåten ble ødelagt. I alt mistet fienden 44 fartøyer, et så stort tap at Karl XII den følgende dag ga opp beleiringen av Fredriksten.»
«Etter sin «lille Entreprise» ble Tordenskiold utnevnt til kommandør, og ble begge rikers helt. … Tordenskiolds storhet ligger nettopp i at han turde ta det store ansvar å handle uavhengig av gitt ordre når situasjonen krevde det. Det var dette som klart skilte ham  ut fra samtidens øvrige sjøoffiserer.»

Les om Tordenskiolds plass. Eller om den flinke skipsbygger Jørgen Pedersen Lund