Kongshavn
Historien om hvordan Kongshavn i Langesund fikk sitt navn gjengis fra boken «Langesundbilder forteller» av Jac Lund-Tangen (utgitt omkring 1980?):
Det var Kong Haakon Haakonssøn som i året 1240 forårsaket at den opprinnelige Slaattenes havn ble omdøpt til Kongshavn.
I nevnte årstall kom kongen seilende med sin flåte vestfra, etter å ha ligget i havn ved Esjunes (Hestenes ved Grimstad) om natten. Da flåten kom på høyde med øen Aur (Jomfruland) kom det mot den en sterk sydost vind og «megen søemørke», heter det i Snorre. Kongen ga beskjed om at flåten skulle vende tilbake til Esjunes. Selv fortsatte han med sitt skip til den han som kaltes Slaattenes. Der ble kongeskipet liggende i påvente av bedre værforhold.
Kongens menn laget en forskansning på Åsen som dannet vestre begrensning av havnen, et «Escarpe de Nord», for å holde utkikk. Dette Escarpe de Nord ble på «Langesundsk» til Skarpenord, et navn som nordre bydel i Langesund fikk for ettertiden. Åsen, hvor Kongsmennene holdt vakt, ble til Kongsmannsåsen. Siden ble navnet Kongshavnsåsen, men mange sier Kongsmannsåsen fremdeles.
Smietangen
Grenland Offshore AS ga i 1999 ut boken «Fra skipsverft til offshore-verksted». Fra Forordet i boken leser vi:
Ingen vet hvor lenge det har ligget en bedrift på Smietangen i Langesund. De skriftlige kildene fører oss bare tilbake til midten av 1600-tallet. Men på den tiden møter vi et verftsmiljø som må ha eksistert i generasjoner.
Naturen selv pekte en gang ut dette stedet som nødhavn og verftsby. Der skapte dyktige mennesker en bedrift som skulle bli kjent selv utenfor landets grenser.
Smietangen er et utrolig levedyktig bedriftsområde. På de gamle verftstomtene, hvor Tordenskiolds fartøyer ble bygd for nesten tre hundre år siden, hvor svære tremastere rullet ut på 1800-tallet, og hvor de vellykkete lake-skipene ble sjøsatt før og etter annen verdenskrig, produserer nå Grenland Offshore undervannsinstallasjoner for store havdyp.
Link til litt om krana og demonteringen i 2014.
(oktober 2020).
Langesund 