Kaptein Hans Peter Holm, født 17. juni 1772 Søholm på Sjælland, død 26. oktober 1812. Han knyttes sterkt til Najaden og britenes senking av den.
Sommeren 1812. Napoleonskrigene raste, det var hungersnød i Norge etter en hard vinter. Norges seilende kystforsvar hadde bare en håndfull orlogsbrigger, støttet av et snes kanonbåter.
I 1807 hadde britene (Norges og Danmarks motstander) erobret og bortført praktisk talt hele den dansk-norske flåten som lå på reden i København.
En av de få fartøyene som var igjen, var fregatten «Najaden», sjøsatt 26. oktober 1811. Den var bestykket med 36, senere 42 kanoner og hadde et mannskap på 350. Hun var 43 m lang, 11 m bred og stakk 4,7 m dypt. Sjefen var Hans Petter Holm. Vinteren 1812 hadde alle britiske skip fått ordren: Senk Najaden.
Najaden og flere mindre fartøyer lå 6. juli 1812 i skjul i Hagefjorden mellom Sandøya og Borøya i skjærgården ved Tvedestrand, og britene var på sporet og oppdaget dem. Najaden flyktet nordover og tok skjul i det grunne, trange og trygge farvannet Lyngør. Intet fientlig skip skulle kunne gå inn der i det vanskelige, ukjente farvann.
Til denne dag er det ukjent hvem som var kjentmann og anviste leia for det britiske, 62 m lange, 21 m brede og 7 m dyptstikkende linjeskipet «Dictator» helt inn i Lyngør, som fikk lagt bredsiden til og skjøt Najaden i senk.
«Kl. 10 da en stor del av Najadens mannskap var drept eller såret, ble nu i et lag alle 3 master og baugsprydet nedskutte, hvorved øverste dekk falt ned og demonterte hele batteriet. Ved riggens fall kantret fregatten, synkende over babord side til over batteriet, på samme tid begynte ilden å bryte ut på flere steder, og ta overhånd, etter at den adskillige ganger tidligere var blitt slukket.
Jeg gav briggene ordre om å sette seil og retirere, hvilket av ‘Samsøe’ ble utført, men da ‘Lolland’ var på grunn og ‘Kiel’ til lovart av den, kunne det ikke verksettes av dem.
Da ‘Najaden’ nu plutselig var forvandlet til et brennende, halvt sunket vrak, befalte jeg mannskapet å berge seg …»
(Fra kaptein Holms rapport til Kongen)
Kaptein Holm havnet i sjøen, men ble reddet av en av mannskapet som tok ham med på svøm, samt at en båt ble rodd mot dem og reddet dem.
“Etterat jeg var kommen iland, klokken da mellom 11 og 12, fant jeg ‘Lolland’ (orlogsbrigg, 30 m lang) forlatt og stukket i brann, og at ‘Kiel’ (orlogsbrigg, 29 m lang) hadde opphørt å skyte, og da premierløytnant C. Lütken beskjeftiget seg på den menneskekjærligste måte med å berge mannskapet fra ‘Najaden’s vrak, som kunne ventes å springe i luften hvert øieblikk, fant jeg intet videre for meg å utrette.
Jeg rodde derfor fra Lyngør for å samle kanonbåter og for å underrette meg om, hvorvidt ‘Samsøe’ (orlogsbrigg, 28,5 m lang) var bragt i sikkerhet. “
(Fra kaptein Holms rapport til Kongen)
‘Samsøe’ var uskadd.
Britene ble beskutt av kanonbåtene som kaptein Holm hadde tatt kommandoen over. Britene måtte gjøre retrett, slik at de ikke fikk med seg noen av de skip de til å begynne med hadde kapret.
I alt omkom 127 mann fra ‘Najaden’.
De dansk-norske marinemyndigheter … Hva skulle de foreta seg med kaptein Hans Peter Holm? Var han en helt som burde behandles deretter, eller var han rett og slett den hovedansvarlige for “Najadens” tragedie? Kaptein Holm var den eneste av offiserene på seilskipene som ikke ble påskjønnet på en eller annen måte. Kanskje kan det sies at han hadde så mange utmerkelser fra før, at det ikke var plass til flere. …
Man kunne ikke foreta seg hva som helst med en gammel sjøhelt som Holm, han nøt stor respekt langt utenfor Marinens rekker. Han var sønn av en høyt betrodd skipsfører i det Asiatiske Kompanie og gift med datter av en velstående plantasjeeier i Vestindia. Selv hadde han atskillige bravader bak seg om bord på forskjellige fartøyer i oversjøisk tjeneste, hadde skapt seg en betydelig formue og hadde utmerket seg som ledsagende offiser for flere høytstående tjenestemenn i utenrikstjeneste og ble av sin nærmeste overordnede, admiral Lütken, karakterisert som “en herlig kriger med en edel og blid karakter, den elskverdigste ektemann og den ømmeste far”!
Å nei, man kaster ikke en slik person “over bord” uten videre!
Nokså beleilig måtte sjefen for roflotiljen i Sandøsund på Vasser (Tjøme)… trekke seg tilbake. Holm ble raskt innsatt i jobben, og 18. oktober 1812 ble han dessuten beordret til å overta kommandoen på linjeskipet “l’Albanaise” som lå klar for avreise fra Antwerpen mot sitt nye operasjonsfelt i Schelde-flåten. En klar indikasjon på at Hans Peter Holm innen overskuelig tid kunne se fram mot en etterlengtet admiralstittel!
Så skjedde det tragiske: Under forberedelse til ferden sydover, hadde Holm måttet foreta en reise til Langesund. Admiral Lütken stilte en losbåt til rådighet for ham på vei tilbake. Meningen var å ta seg over det åpne havstykket til Helgeroa. Derfra skulle Holm fortsette over land. Men båtføreren feilbedømte været, og kom ut i sydøstlig kuling da han prøvde å runde ved Langøtangen. I et forsøk på å snu, kom båten for nær grunnbråttene og kantret. Besetningen om bord besto av skipperen, en kjentmann og fire matroser. Bare kjentmannen og en matros overlevde forliset. Av passasjerene omkom foruten kaptein Hans Peter Holm, også Lovise Cecilie Seidelin (31), gift med premierløytnant Hans Diderich Brinck Seidelin (33) og deres lille, udøpte datter, samt barnepiken. Dessuten yngste datter av obersløytnant Gaarder. Bare frøken Gaarders lik, og liket av Hans Peter Holm ble funnet.
‘Najaden’s kaptein kunne ikke svømme.
Forliset skjedde altså ironisk nok 26. oktober 1812, på ettårsdagen for “Najaden”s sjøsetting – “dette ulykkelige skip …” som selv gikk på grunn på selve sjøsettingsdagen.
—————
Ovennevnte er sitat fra boken Jakten på “Najaden” av Knut Bjørnsen (kjent fra NRK).
—————
Hans Peter Holm er gravlagt på Langesund kirkegård der gravstøtten står den dag i dag.
Ytterligere lesning i Store norske leksikon.
Dette bildet er fra wikipedia.no og har teksten: Minnesøyle ved Langesund kirkegård over Hans Peter Holm.
Teksten er forfattet av Adam Oehlenschläger[1] og lyder:
FOR
HANS PETER HOLM
SÖE CAPITAINE
OG RIDDER AF DANNEBROG
DEN ÆDLE BORGER
OG KIEKKE KRIGER
SOM FANDT SIN DÖD
i LANGESUNDS FIORDENS BÖLGE
DEN 26DE OCTOBER 1812
REISTES DETTE MINDE
AF SÖRGENDE VAABENBRÖDRE
OG VENNER
– – – –
Når en ser monumentet fra bakken, kan en ane at det er en del av et skip på toppen. Her følger noen bilder som viser toppen av monumentet.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
PS
Langesund 