Fra brygge til kai
Den solide betongkaia i Langesund kalles Dampskipsbrygga. Navnet har overlevd det teknologiske skiftet som kom for mer enn 100 år siden.
Dampskipstrafikken ble etablert på 1800-tallet da dampskip tok over for seilskutene. Langesund var en viktig havn for folk og gods og var anløpshavn i ruten mellom Kristiania, Sørlandet og Vestlandet. Og navnet på brygga har ikke blitt endret selv om “brygga” ikke har anløp av dampskip lenger.
På 1800-tallet var «brygge» det vanligste ordet også for større kaianlegg. Dermed kunne selv en massiv stein- eller betongkonstruksjon bli kalt «brygge». Ordet «kai» tok etter hvert over, spesielt for industrikaier og ved moderne havnebygging.
Nå har Langesund en solid betongkai, men det historiske minnet gjør at vi fortsatt har «Dampskibsbrygga». Kanskje har en bevart stoltheten en fikk da Langesund ble en del av den moderne tid, den gang seilskutene ga tapt for dampskipene.
Men
hvordan skal vi skrive ordet, med b eller p, Dampskibsbrygga eller Dampskipsbrygga?
Begge skrivemåtene kan forsvares, men de signaliserer litt forskjellige ting:
med «b» Dampskibsbrygga
Dette er den gamle stavemåten og brukes ofte i historiske eller nostalgiske sammenhenger. for eksempel som navn på eldre bilder, kart eller lokalhistoriske tekster. Å bruke “b” gir et tradisjonelt og autentisk preg.
med «p» Dampskipsbrygga
Dette er moderne rettskriving og er den formen som offisielt ville vært brukt i dag. Hvis man beskriver brygga i en praktisk, nåtidskontekst (gjestehavn, skilting, turistinformasjon), vil denne formen være mest riktig.
I dag brukes kaia av gjestende båter og skip. Selve kaiområdet er avstengt for bilkjøring, fint tilrettelagt for avslapping og arrangementer.
Langesund 