Langesund fikk bystatus i 1765. Det skjedde under kong Fredrik V av Danmark-Norge, og bakgrunnen var at Langesund på den tiden var et viktig tollsted og ladested for tømmer og skipsfart. Byen ble planlagt etter datidens byplanprinsipper med et ordnet rutenett — et tidlig eksempel på rasjonell byplanlegging i Norge.
Langesund er en av få norske byer som har et bymønster i kvadratur – altså et rettvinklet gatenett, der gatene krysser hverandre i tilnærmet 90 grader. Dette er uvanlig for en liten norsk kystby, siden de fleste eldre byer og tettsteder vokste fram mer organisk med smale, krokete gater.
Kvadraturen gir et oversiktlig gateplan som er praktisk for handel og administrasjon.
Mønsteret minner om kvadraturplanen i Kristiansand (1641) og deler av Arendal, men i langt mindre skala.
Langesund er derfor en av svært få norske byer med et tydelig kvadratisk gatenett, og den regnes som en miniatyr-kvadraturby i norsk byplanhistorie.
Kilde: Thomas Rudolf Thomassen, ChatGPT og Perry
På websiden 4.11.2025/PS
Gater retning nord-syd:
1 Østligste: Søndre Strandgata
2 Fiskerstredet
3 Vaterlandsgate
4 Storgata og Furulundveien
5 Skougaardsgate
Gater retning øst-vest:
6 Torget og Kirkeveien
7 Cochs gate
8 Clarks gate
9 Åsengate med Krøssen helt øst
10 Skougaardsgate (en 90 graders utstikker
11 Hakkansbakken
12 Ellen Eilertsensgate
Av Krum, Nicolai Solner – Nasjonalbiblioteket, Offentlig eiendom
Langesund 