Vær hilset, o Langesund

VÆR HILSET, O LANGESUND
En sang til byens pris i 1896

Mel.: Mens Nordhavet bruser

Vær hilset, o Langesund, du vårt hjem 
fra Halen til ytterste odden 
Vel finner nok stormene til deg frem 
og synet kan stenges av skodden 
Men vennlig byder du oss alle ly 
i din velsignede lille by 

Man synes vel titt at du liten er 
ei verd blant de store å nevne 
En liten flokk hus ved de ytterste skjær
en plett uten prakt eller evne 
Men vi som kjenner deg, vet så grant 
du er god - det er både visst og sant 

Din saga vel ingen stormann skrev 
og du har tålmodig det båret 
Enn ingen har sagt hva av stort du bedrev 
da krigsluen merkede året 
Men Tordenskjold kom dog her i vei 
vi minnes jo alle “Løvendals Gallei” 

La være du kun er en uthavnsvakt 
er prunkløs og fattig og liten 
La være at alt snart om deg er sagt 
og at du lett glemmes av tiden  
Hold frem som du stevner vårt kjære hjem 
hold bare kun ved, så går det sikkert frem 

Og vi som du skjermer og gleder og fø’r 
vi lover deg trolig å bygge  
Vi lover deg kjærlighet inntil vi dør 
vi lover vår tro skal ei rygge 
Et hurra for byen ved ytterste kyst 
et hurra kraftig ifra alles bryst 
                N. B. Skaar 

Fra Langesunds historie av Jac Lund-Tangen
1977, s. 230