Langesund ligger ved det vidåpne hav
med skjærgård i øst og vest.
Vakker er rammen naturen den gav,
langt bedre enn kystbyer flest.
Fjorden fra havet har gitt den sitt navn,
og ytet sin del til dens gavn.
Fjorden kan fråde i skummende hvitt
og fare med bulder og brak,
slå imot landet så hardt og så stridt,
en stormende natt eller dag.
Rive og slite i brygger og kar
med alle de krefter den har.
Fjorden kan smyge seg dovent og stilt
mellom båer, holmer og skjær,
kjærtegne båter og brygger så mildt,
og risle i strandsteiners hær.
Og solen og månens stråler kan gi,
den mang en vidunderlig sti.
Vi elsker deg fjord fra tidligste tid,
vi ferdes omkring i ditt ly.
I våre minner du alltid vil bli
en ramme om barndommens by.
Langt borte fra deg vi husker din gang,
og minnes din særegne sang.
Mens slekter på slekter fødes og dør,
bestemt etter tidenes gang,
er fjorden alltid den samme som før
og nynner den selvsamme sang.
Og kommende slekter vil prise ditt navn,
og ferdes omkring i din favn.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jac Lund Tangen
Diktet er kopiert fra olejk
Langesund 