Langøya

Langøya hovedgård

Langøya hovedgård

1602: Kong Christian IV bygger et saltverk på Langøya. Det var i drift i opp mot 50 år. 

1600-tallet: Flere familier var bosatt på Langøya. Saltverket alene bestod av ni  bygninger.

1750: Grevskapet Laurvig er eier av Langøya.

1760 (ca.): Hovedhuset bygget.

1858: Øya står oppført i boet til Jørgen Wright.
Engelskfødte James Houlder kjøpte øya og bosatte seg der. 

1863: James Houlder erklærte i grunnbrevet at Langøya skulle fredes. 

1860-årene: Langøya solgt til rederiet Vauvert & Høegh. 

1877: En del av tomtene midt på øya ble overdradd fra Vauvert & Høegh til Langesundsfjordens Buxerdampskibsselskab (et datterselskap av V & H). 

1884: Eieren av øya, rederiet Vauvert & Høegh, averterte øya til uthogst for å forbedre økonomien og unngå konkurs. Om all skog ble hogd ned, ville Langesunds vern mot vinden bli borte. 

1885: Alfred Corning Clark kjøpte øya. 

1892: Øya testamentert fra Clark til hans venn, ingeniør Jens Christian Lund Skougaard. 

1930: Jens Christian Lund Skougaard dør. 

1937: Buxerdampskibsselskabet ble overført til Skougaards enke Lydia og sønnen Henrik Sofus Skougaard. Etter hvert ble Henrik Sofus Skougaard eneeier av Langøya. 

1943: Langøya og Lilløy solgt fra Henrik Sofus Skougaard til fetteren Lorentz Severin Skougaard. 

1943: Lorentz Severin Skougaard skrev sitt testamente. 

1965: Skougaard dør. Bamble kommune ble eier av Langøya og Lilløy.  

2006: Langøya fredet. Unntatt er Langøytangen fyr samt Langøya hovedgård.

—————————————-

Ved overgangen til 2000-tallet ble Langøya tatt tilbake. Etter 2012 ble det gjort en stor dugnadsinnsats på Langøya. Med kulturavdelingen i kommunen, gjennom Anette S. Guldagers initiativ og ledelse, ble det hogd mål etter mål med uønsket underskog. Over tusen personer fra lag, skoler og foreningerbidro til at kulturlandskapet på øya ble tatt tilbake.

I 2000 ble det meste av nordenden av Langøya svidd av for å bli kvitt flåtten, som var blitt en stort problem. Flåtten ble mer eller mindre borte, sammen med all underskog, busker og kratt. Imidlertid vokste all underskogen opp igjen og gjorder øya nesten uframkommelig.

I 2006 ble øya fredet, og arbeidet med en forvaltningsplan startet så smått. I 2010 og 2011 ble forvaltningsplanen og tiltaksplanen vedtatt, og fylkesmannens miljøavdeling startet med å sette opp gjerder og kyr ble satt ut på beite for å holde underskogen nede.

De femten kyrne som beitet der om somrene, gjør en viktig jobb. De er nemlig med på oppgradere det viktige natur- og kulturmiljøet på øya.

– Det er kjempeviktig for å ta vare på de spesielle naturkvalitetene som er her ute. Her er det masse sjeldne arter av både planter, sopp og insekter, ble det sagt fra Fylkesmannen i Telemark. Kyrne bidrar til det unike livet på den fredede øya.

Kilde til ovennevnte: PD fra november 2016 og TA fra juni 2015.
.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s